Autentisk språk og klasserommet uten vegger
Twitter er en fabelaktig ressurs for læring. I dag kommuniserte elevene mine med en norsk-amerikaner på reise i de vietnamesiske fjellene, i en spørsmål-svar-sesjon om interkulturell kommunikasjon. Mer autentisk blir det ikke.
For fem dager siden leste jeg, smått tilfeldig, teksten What’s Weird About Norway, skrevet av den lett mystiske J Russell Mikkelsen. Jeg kom selvfølgelig over teksten via verdens største lærerrom, Twitter, og ble umiddelbart interessert ettersom jeg skulle starte med temaet interkulturell kommunikasjon i engelskklassen min uka etter. Teksten tilbyr et skråblikk på nordmenn og Norge fra en nordmann basert i California, noe som gir muligheter for gode diskusjoner rundt våre egne særegenheter fra et internasjonalt perspektiv.
På autopilot fulgte jeg Mikkelsen på Twitter og da han kommenterte en lenke jeg hadde delt grep jeg sjansen og spurte om han var interessert i å gjøre en Q&A-sesjon med elevene mine. Twitter er fint sånn - terskelen for å be om ting er lav - og Mikkelsen var umiddelbart positiv:
Etter litt e-postutveksling frem og tilbake med forfatteren, møtte jeg elevene til dagens undervisningsøkt. Mikkelsen hadde gitt beskjed om at han var på vei opp i fjellene i Vietnam, og at han derfor ikke var sikker på om internettforbindelsen ville være spesielt god. Men, skrev han, dersom han fikk anledning skulle han svare på spørsmålene så fort som mulig.
Tilbake til klasserommet. Elevene jobbet med begrepet “intercultural communication”, og gikk deretter over på teksten om Norge, samt et par andre fra Mikkelsens Tumblr. De ble bedt om å lese, reagere og stille spørsmål. Lesingen var preget av høylydt latter, lett provoserte utbrudd og fascinert interesse. Dette engasjerte. Tekstene var autentiske.
Jeg satte elevene i grupper og ba dem komme frem til to spørsmål de ville stille Mikkelsen. Det skulle gi 12 spørsmål totalt, om kulturforskjeller, kommunikasjon, reise og andre aktuelle tema i kategorien. Vi endte opp med 28. Noen relevante og knyttet til temaet, andre mer som svar på blogginnlegget om Norge, interessant nok skrevet med samme brodd og stil som Mikkelsens innlegg:
En tredje kategori spørsmål var de fullstendig irrelevante, men jeg prøvde å ikke sensurere dem for mye:
På grunn av tidsforskjellen, samt det faktum at Mikkelsen befant seg i fjellene i Vietnam, forventet jeg ikke svar på spørsmålene før om en stund. Men, værfast på hotellet tok han seg tid til å svare på spørsmålene samme dag, i dag! For meg som lærer betyr det at jeg får muligheten til å drive læringsarbeid nærmest i sanntid, for når elevene mine dukker opp til engelsktimen i morgen har de fått svar på spørsmålene sine. Fra Vietnam.
Så hva er dette for noe? Vi har gjennomført en asynkron dialog basert på en autentisk tekst om et aktuelt tema i klassen. Elevene leste relativt store mengder tekst, og produserte selv relevante spørsmål i det som ble en interaktiv oppgave over nettet. I tidsskriftet Viten om læring (9/2011) diskuteres literacy og autentiske tekster i “Fem teser om funksjonell respons på elevtekster” (Kvithyld, T. og Aasen, A.J.). Blant annet hevdes følgende om innhold og publikum: "Mye av skrivingen vi driver med i skolen mangler denne autentiske kommunikative hensikten, fordi skoleskriving i all hovedsak er øving på å skrive.”
Sitatet bør ikke provosere noen. I skolen har skriveøvelsene ofte et reelt publikum på én - læreren - noe som ikke akkurat innbyr til autentisk kommunikasjon. Når elevene møter reelle tekster, skrevet av mennesker de kan møte (mer eller mindre) i en kommunikasjonssituasjon, øker motivasjonen for å lære og produsere tekst betraktelig:
Elevene mine ble provoserte,
interesserte
og inspirerte.
Jeg avsluttet dagens økt med spørsmålet: “Well, did you have fun today?”, og fikk et “YES!” med store bokstaver tilbake. Sånt er fint.
