Fusk og fanteri
På fredag fikk jeg en melding i innboksen min. Budskapet var interessant på mange måter, men det handlet først og fremst om å avsløre og forebygge fusk på prøver. Og siden avsenderen av en eller annen grunn mente jeg hadde kunnskap om fusk på prøver (Je suis Frank Abagnale jr.?) begynte jeg å tenke. Bestillingen var å komme med ideer til mottiltak mot fusk. Mottiltak mot fusk?, tenkte jeg. Catch me if you can.
Jeg skriver dette fra et norsklærerperspektiv.
Hvor starter man? Min første tanke var at vi hele tiden løper etter teknologien når det gjelder å forebygge fusk på prøver. Et helt sikkert tegn på at en strategi for fusk for lengst er innarbeidet (og kanskje også utdatert), er at lærerkollegier begynner å drøfte hvilke tiltak man skal sette inn for å motvirke den. Den digitale jukselappen tar mange former: Alt+tab, Skrivebord 1 og 2, smartklokker – lista er selvsagt mye lengre enn den en skarve pedagog klarer å sette opp. Vi observerer, reagerer og iverksetter mottiltak. Om og om igjen.
Dette kunne blitt et innlegg mot konkurransementalitet og karaktervurdering i skolen, men jeg vil heller bruke tid på diskutere fusk som sådan, samt vurderingsmetodene vi bruker. Det er nemlig noe som skurrer når vi må drøfte mottiltak mot fusk. Vi kan legge til grunn at elever fusker fordi de har anledning til det, men også fordi prøvenes utforming i altfor stor grad legger opp til reproduksjon av kunnskap. I den generelle delen av Læreplan for Kunnskapsløftet (LK06) står det:
”Oppfinnsam tenking inneber å kombinere det ein veit for å løyse nye og kanskje uventa praktiske oppgåver. Kristisk tenking inneber å prøve om føresetnadene for og dei einskilde ledda i ei tankerekkje held. Målet for undervisninga er å trene elevane både til å kombinere og å analysere - å utvikle både fantasi og skepsis slik at røynsle kan omsetjast til innsikt.” (Udir 2011)
Trening i å kombinere og å analysere, altså. Kombinere det man vet for å løse nye og kanskje uventa praktiske oppgaver. Det synes umiddelbart nokså greit dersom man skal lage en prøve i sveisefaget, for eksempel. Her er det du har lært om sveising. Bruk det for å løse denne oppgaven som er relevant for den jobben du kvalifiserer deg for. Men så var det disse teoretiske prøvene, da. Hvordan kombinerer man det man vet om romantikken i Norge og Europa for å løse en ny og kanskje uventa oppgave? Paolo Freire har bidratt med en relevant analyse.
Det er ikke lett å lage oppgaver som bryter ut av den klassiske formen der kunnskap fra undervisningsøktene skal reproduseres. Men det går an. Paolo Freire er kjent for sin radikale posisjon i pedagogikken. Hans anliggende var primært å sette underklassen i stand til å bli oppmerksomme på og opponere mot ulikheter og skjevfordeling. For å greie noe slikt, måtte man være i stand til å lese verden.
Reading the world before reading the word.
Paolo Freires generelle pedagogiske standpunkt har overføringsverdi til pedagogisk vurderingspraksis, også uten et marxistisk haleheng. Det å være i stand til å knytte kunnskap til erfaringer fra virkeligheten kan ikke bare bidra til å øke nivået av refleksjon hos elever i norsk skole, det kan også redusere mulighetene for juks. Med en slags form for ”reading the world and the word”-tilnærming til prøver ber man elevene for eksempel kombinere det de vet om romantikken med en kobling til aktuelle hendelser eller debatter. Slike typer prøver lages det mange av i norsk skole – også på eksamen – og de er tilnærmet umulige å fuske på ettersom de 1) er aktuelle og 2) krever personlig refleksjon og fagkunnskap om både skjønnlitterære tekster og samfunnet rundt eleven (ordet og verden, ikke sant?). Før jul skrev Sigurd Hverven teksten ”Våre krenkede riddere” i Klassekampen. Der sammenligner han kvasiridderen Don Quijote med nåtidens IS-terrorister, og gir dermed et godt eksempel på hvordan klassisk litteratur kan knyttes opp mot erfaringer fra vår egen tid.
Lag prøver som utfordrer elevenes evne til å kombinere kunnskap om fag med kunnskap om verden. Det er det beste mottiltaket mot fusk.
Kilder:
Hverven, Sigurd. 2015. ”Våre krenkede riddere”. I Klassekampen 23.12.2015. URL: [http://www.klassekampen.no/article/20151223/PLUSS/151229918] (Krever innlogging)
Utdanningsdirektoratet. 2011. ”Generell del av læreplanen”. URL: [http://www.udir.no/Lareplaner/Kunnskapsloftet/Generell-del-av-lareplanen/] (Lest 31.01.2016)
