Underveisvurdering uten karakter - en underveisvurdering

I dag møter jeg elevene mine etter å ha vurdert deres første større skriftlige produkt for året. I tråd med VFL-prosjektet jeg er i gang med, har jeg vurdert dem uten bruk av tallkarakterer.

Vurdering uten karakter møtes naturlig nok av både jubel og skepsis. Skepsis er sunt, og vil sannsynligvis bidra til å gjøre mitt eget vurderingsarbeid bedre i løpet av året. Foreløpig jobber jeg ut fra et tretrinnssystem for vurdering:

1) Markering av skrive- og grammatikkfeil, samt kommentarer i margen på papir. Dokumentene scannes til .pdf med min nye kjæledegge på kontoret, Doxie.

2) Filvedlegget plasseres i elevenes egne mapper i OneNote. Deretter gir jeg eleven to stjerner (positive elementer som skal tas med videre) og to ønsker (svake punkter eleven må jobbe mer med til neste vurderingssituasjon).

3) Kriterieskjemaet legges til under kommentarene, og elevenes nivå angis ved å markere tekst på ulike stadier av måloppnåelse. Jeg bruker fortsatt kategoriene "På begynnerstadiet", "På vei opp" og "På et høyt nivå", men jeg er ennå ikke sikker på om det er en hensiktsmessig måte å dele opp nivåene på.

Så er spørsmålet om en slik vurderingspraksis har noe for seg, da.

Jeg mener bestemt at den har det, til tross for at selve vurderingsarbeidet tar noe mer tid. Både de tekniske løsningene og selve formen på tilbakemeldingene vil på sikt bidra til mer læring. Here's why:

OneNote gjør jobben med å oppbevare filer, tilbakemeldinger og kriterieskjema for eleven, og de konkrete forbedringspunktene er dermed tilgjengelige for eleven når vi skal jobbe med neste vurderingssituasjon. Tallkarakteren tar ikke oppmerksomhet fra tilbakemeldingen, og eleven kan konsentrere seg om det som er viktig, nemlig å utvikle egne ferdigheter.

Så er det viktig å bruke vurderingen på den måten Frøydis Hamre så korrekt minner om: