Halvårsvurdering: Underveisvurdering uten karakterer
End of the road for VFL-prosjektet for denne gang.
Da vi startet opp prosjektet med underveisvurdering uten karakter, ga jeg elevene mine beskjed om at de skulle få anledning til å si sin mening om prosjektet, og avgjøre hvorvidt vi skulle fortsette med det eller ei mot slutten av første termin. Nå har elevene sagt sin mening, og flesteparten har bedt om å gå tilbake til underveisvurdering med karakterer. Jeg vil ta for meg noe av det som har kommet frem i løpet av høstsemesteret, og drøfte årsakene til at elevene ønsker karakter som en del av tilbakemeldingen på prøver.
I oktober ga jeg elevene en øvingsoppgave i forbindelse med undervisning knyttet til det å skrive resonnerende tekster. Oppgaven handlet om å drøfte fordeler og ulemper ved underveisvurdering uten karakter:
Elevene fikk anledning til å øve på å skrive en drøftende tekst som ikke skulle vurderes. Man kunne selvsagt innvende at øvelsen var kunstig, ettersom mange kanskje følte på en slags "bestilling" fra min side om å konkludere positivt om undervesivurdering uten karakter. Heldigvis har jeg frittalende elever som gjerne sier sin mening, og jeg fikk flest svar som var kritiske til prosjektet. Noen generelle funn:
Et flertall av elevene ønsker vurdering med karakter underveis i skoleåret
Elevene som ønsker underveisvurdering med karakter oppgir i stor grad behovet for å ha kontroll på eget faglig nivå som årsak
Det er fullt forståelig at elever i videregående skole, uten erfaring med vurdering uten karakter siden barneskolen, ønsker å ha mest mulig kontroll på eget faglig nivå. Her har jeg åpenbart et forbedringspotensial som lærer, ettersom jeg etterstrebet å dekke dette behovet gjennom fyldige tilbakemeldinger. Neste gang jeg forsøker meg på et slikt prosjekt - for det blir helt klart en neste gang - kommer jeg til å prøve en annen innfallsvinkel til vurderingsdelen av arbeidet.
Elevenes refleksjoner rundt underveisvurdering med og uten karakter var jamt over gode. Her er to utvalgte sitater som på mange måter oppsummerer diskusjonen:
“... en karakter kan hjelpe deg å forstå hvordan du ligger an i faget, og hvor mye du trenger å jobbe deg oppover.”
“En overgang til underveisvurdering uten karakterer kan være skummelt, men hvis det blir gjort riktig, kan det nok bli en veldig positiv endring for elever og lærere. Trykket hos elevene blir forhåpentligvis lettet, slik at den indre motivasjonen kan begynne å blomstre mer.”
Når vi nå står ved slutten av første termin, har et flertall av elevene (dog med nokså knapp margin) bestemt at norskprøvene i vårsemesteret vurderes med karakterer. Som faglærer er det selvsagt jeg som har ansvar for vurdering, og hadde jeg ønsket å presse gjennom videre arbeid med prosjektet, hadde elevene ikke hatt noen sanksjonsmulighet. Men nå er det nå slik at læring har best vilkår i fruktbar dialog mellom lærer og elever. Et VFL-prosjekt av denne typen uten støtte hos flertallet av elevene ville vært meningsløst, og jeg hadde ingen ambisjoner om å tvinge karakterløs vurdering på dem. Det er mer interessant å se på hva som ligger til grunn for deres motstand.
Jeg har allerede vært innom det helt sentrale poenget: ønsket om kontroll over eget faglig nivå. Hva ligger i å ha kontroll på eget faglig nivå? Min antakelse var at elevene gjennom et systematisk arbeid med kriterier, konkrete og spissede tilbakemeldinger (jeg brukte to stjerner, to ønsker-systemet) og tradisjonelle merknader til arbeidet ville få de nødvendige verktøyene for å kunne forstå og lære mer om sitt eget faglige nivå enn ved å legge en karakter til det hele. Gitt elevenes tilbakemeldinger, har jeg kommet til to hovedkonklusjoner:
1) Jeg har behov for å bruke enda mer tid på å undervise i hvordan elever kan jobbe med tilbakemeldinger.
1.1) (Denne kom jeg på mens jeg skrev punkt 1):
Jeg har lyst til å høre hvordan andre lærere underviser i hvordan elever kan jobbe med tilbakemeldinger.
2) Jeg mistenker at prosjektet ville fungert enda bedre på vg1-nivå, og vil således prøve det når jeg underviser på det nivået ved en senere anledning.
2.1) (Denne kom jeg på mens jeg skrev punkt 2):
Jeg er fortsatt tilhenger av underveisvurdering uten karakter. Neste gang går det bedre.
