Lerkefugler anno 2016
I høst fortsetter jeg på det statsfinansierte studieløpet mot mastergrad, og emnet jeg jobber med dette semesteret tar for seg ny skriftkultur, med et blikk på digitale medier i lys av New Literacy Studies. Første tekst ut er Arne Olav Nygards artikkel "Perforating School", som tar for seg Nygards egne observasjoner av digital bloggpraksis i en klasse. Teksten er interessant som et blikk inn i et klasserom hvor en bevisst strategi for utvikling av digitale ferdigheter gir konkrete resultater og verdifulle erfaringer for både lærer og elever. Samtidig bet jeg meg merke i noen tekstutsnitt som omhandler norskfaget.
Hadde jeg hatt en femmer for hver gang jeg tok på meg norsklærerhatten og tenkte noe i retning av "som norsklærer mener jeg noe om dette", kunne jeg spedd på lærerlønna med noen tusenlapper i året. Men som norsklærer er det både interessant og lett deprimerende å lese en tekst der elever i praktisk-estetiske fag så åpenbart har enorm glede og nytte av bloggmediet, samtidig som norskfaget refereres til som stivt og "satt":
Elevene i klassen møter to diametralt forskjellige læresituasjoner, og opplever naturligvis den mest autonomt orienterte og virkelighetsnære som den mest positive. Det blir også åpenbart når elevene selv får komme til orde. De forteller om verdien i å skrive autentiske tekster, gjerne til et publikum som ikke er _bare_ læreren. I tillegg legger de vekt på friheten i bloggformatet, som ikke er sjangerbundet i samme grad som tradisjonelle (les: kjedelige) norsktekster er det. De føler seg heller ikke i like stor grad bundet av rettskrivingsnormer:
Bloggprosjektet i klassen Nygard observerte var tilsynelatende svært vellykket. Elevene tok med seg bloggformatet ut av skolen, og var engasjerte i sin egen læring som produsenter av sitt eget innhold. I (skarp?) kontrast til norskfaget jobber de aktivt med sine egne produkter, samtidig som de inspireres og engasjeres av medelevers blogger som ligger fritt ute på nett.
Så.
Det er ikke alt en skal dytte inn i et fag, og det er langt fra sikkert at bloggformatet fungerer i et forholdsvis tradisjonsrikt fag der sjangerkonvensjonene henger igjen, lenge etter at "teksttype" overtok for begrepet "sjanger" og formålet med skrivingen ble viktigere enn form.
Samtidig er det tvingende nødvendig at norskfaget oppleves relevant og virkelighetsnært, og derfor har jeg tidligere tatt til orde for å aktualisere _the hell out of_ norskundervisningen ved å kombinere elevers kunnskap om faget med deres kunnskap om verden rundt dem.
Som faget som kombinerer tekster og hendelser fra flere hundreår tilbake og gjør dem relevante for elevene i en samtidskontekst, har norskfaget sin aller største styrke.
Hashtag NooraOgNora.
Kilder:
Nygard, A. O. "Perforating School". Fra Ávila, J., & Pandya, J. Z. (2012). Critical Digital Literacies as Social Praxis: Intersections and Challenges (New Literacies and Digital Epistemologies) (Critical edition.). Peter Lang Publishing.
