Etnografisk metode og literacy
I høstens feltarbeid med literacy tar man utgangspunkt i antropologien for å komme tett innpå literacypraksis. Mer spesifikt bedrives literacyforskning ut fra en etnografisk metode, altså feltstudier i naturlige miljø. Etnografisk metode er for alle praktiske formål en deltakende, kvalitativ metode innen literacyforskningen.
I denne teksten skal jeg gå inn på bakgrunnen for en slik metodikk med utgangspunkt i Bartons idé om den refleksive metode, samt se på begrepene "doing ethnography" og "adopting an ethographic perspective". Avslutningsvis går jeg inn på Geertz' begrep "thick descriptions".
Med utgangspunkt i Bartons definisjon av literacy som sosial praksis vanskeliggjøres andre arbeidsmåter i literacyforskning enn feltstudier av literacy i bruk. Barton beskriver den etnografiske metoden som en "reflexive approach" (2007: 54) der en må foreta en kritisk vurdering av både betrakteren, den eller de som betraktes og prosessen i seg selv. Som del av en større etisk vurdering blir den etnografiske metoden gjenstand for kontinuerlig gjennomgang. Literacyforskning i felt innebærer å komme tett på forskningsobjektene - altså menneskene - i sine mer eller mindre personlige sfærer. Det innebærer å være oppmerksom på hvilke virkninger en slik forskning kan ha.
Bloom og Green skiller mellom tre måter å forholde seg til etnografisk metode på innen utdanningssektoren. Først beskrives doing ethnography som "[...] the framing, conceptualizing, conducting, interpreting, writing, and reporting [...]" (1997: 4) innen et langtidsstudium av kulturelle praksiser. I tillegg finner man det litt mindre omfattende og mer spissede adopting an ethnographic perspective, som innebærer å studere og delta i kulturelle praksiser men over kortere tid. Til slutt beskriver Bloom og Green using ethnographic tools som å bruke metoder og teknikker knyttet til etnografi uten nødvendigvis å være opptatt av kulturelle eller sosiale aspekt.
Etnografiens mål, ifølge Clifford Geertz (hentet fra Ryle), handler om å være i stand til å gi en utførlig beskrivelse av literacypraksis der man aktivt er inne og tolker handlinger, og unngå et objektivt "kameraperspektiv" på det som foregår. Tilbake til Barton og de etiske sidene ved etnografisk metode er det viktig å være oppmerksom på at all tolkning av literacypraksis innebærer et subjektivt blikk på noe menneskelig og hverdagslig. Analysen av hvordan språkpraksis påvirker og påvirkes, om mottak og virkning, kan potensielt berøre intime og såre sfærer hos de som observeres.
Om noen uker skal vi i gang med et empirisk prosjekt der (indirekte) deltakende observasjon blir en del av opplegget. Da er det viktig å være kritisk reflekterende, samtidig som det er avgjørende for utfallet at man får med seg nok til å kunne gi en adekvat beskrivelse av literacypraksis.
Kilder:
Barton, D. (2007). Literacy: an introduction to the ecology of written language. Wiley-Blackwell
Geertz, G. (1973). The Interpretation of Cultures. Selected Essays. Basic Books, Inc. New York.
Green, J. & Bloome, D. (1997). Ethnography and ethnographers of and in education: A situated perspective. In Flood, J., Heath, S. B., & Lapp, D. (Eds.), Handbook of research on teaching literacy through the communicative and visual arts. New York: Macmillan Publishers, pp. 181-202
