Skolen og postfaktasamfunnet

Snaut fire måneder før Donald Trump ble valgt til verdens mektigste embete skrev Inger Merete Hobbelstad om den nye politiske debatten, den som oppvurderer følelser over fakta. Postfaktasamfunnet, kalles det, eller emokratiet. Jeg hadde ikke reflektert grundig nok over hvilke implikasjoner denne samfunnsutviklingen ville ha for skolen før Martin Johannessen delte en artikkel med meg i går. Da jeg hørte Ove Eide snakke om muntlighet i skolen i lys av Stortingsmelding nr. 28 i dag, fikk jeg rom til å gjøre noen mentale koblinger om skolens rolle i et samfunn der emokratiet får stadig bedre vekstvilkår.

Artikkelen jeg leste, "How We Broke Democracy", tar for seg mediekonsum i lys av det amerikanske presidentvalget. 62% av amerikanerne konsumerer nyheter gjennom sosiale medier, noe som i seg selv virker logisk gitt våre nye kommunikasjonsvaner generelt. Videre viser data fra Crowdtangle at flere lesere "reagerte" på nyhetssaker fra FOX enn alle de andre store mediekanalene til sammen.

Fra flere hold har det i tillegg kommet kritikk mot Facebooks ufrivillige promotering av åpenbart falske nyhetssaker. Kritikere hevder Facebook bidro til å påvirke valgresultatet merkbart, noe Mark Zuckerberg selv har kommentert. Det er viktig å studere medietrender, og det er særdeles viktig å problematisere redaktørrollen til verdens største sosiale medium. Det bringer meg videre til den kanskje viktigste lærdommen "How We Broke Democracy" bringer til torgs: Vi er i ferd med å endre mediekonsumet vårt i en retning som i stadig mindre grad gjør det mulig å snakke om et uenighetsfellesskap i det offentlige ordskiftet.

Begrepet "filterboblen" har sin opphavsmann i Eli Pariser i 2011, og handler om hvordan vi skaper våre egne nyhetsstrømmer, nærmeste utelukkende bestående av meninger og kommentarer som samsvarer med vårt eget verdenssyn. Meninger som utfordrer våre egne finner ikke veien til nyhetsstrømmen vår, fordi algoritmene som styrer innhold foreslår artikler, nettsteder og personer som tangerer våre egne tankesett. Uenighetsfellesskapet - ideen om at uenighet ikke utelukker følelsen av fellesskap - blir til et ekkokammer med tette skott mellom mine og dine meninger. Konsekvensen blir videre at konsensusdrevet debatt faller til fordel for polarisering og steile fronter. Vi så det for eksempel i USA i 2013.

Så hva har dette med skolen å gjøre?

Stortingsmelding nr. 28 - Fag - Fordypning - Forståelse - En fornyelse av Kunnskapsløftet er et resultat av NOUene "Elevens læring i fremtidens skole" og Ludvigsenutvalgets "Fremtidens skole" (2014, 2015), og har som mål å revidere hele Kunnskapsløftet. I første omgang skal generell del av læreplanen revideres i 2017, og videre skal de enkelte fag revideres frem mot 2019. I fagfornyelsen vil Kunnskapsdepartementet prioritere følgende temaer:

demokrati og medborgerskap
bærekraftig utvikling
folkehelse og livsmestring

I tillegg anbefaler departementet, i tråd med Ludvigsenutvalget, å fokusere på følgende kompetanseområder:

fagspesifikk kompetanse
å kunne lære (metakognisjon og selvregulert læring)
å kunne kommunisere, samhandle og delta (lesing, skriving, muntlig kompetanse, samhandling og deltakelse, demokratisk kompetanse)
å kunne utforske og skape (kritisk tenkning og problemløsning, kreativitet og innovasjon)

Disse anbefalingene gir skolen flere svært viktige oppgaver fremover. Skolen skal bedrive danning og sende ut i verden borgere som er bevisst sin rolle i et moderne demokrati, som har et bevisst forhold til miljø og bærekraftig utvikling og som kan reflektere over livsmestring og helse. De skal kunne lære om læring, de skal kunne samarbeide effektivt med andre og være kritisk tenkende og innovative individer.

Men så vant denne mannen valget i USA, da: