21 timer til disp
La meg begynne med det som underkommuniseres noe i den offentlige debatten: Elever i skolen er MYE bedre enn sitt rykte. De har over flere år hatt et sykefravær godt under gjennomsnittet i arbeidslivet forøvrig, og fraværet blant elever har vært nedadgående i mange år nå.
Hvert fjerde år sammenfaller skolestart med stortingsvalg. Det gir noen fabelaktige muligheter i mange fag, samtidig som en må ha tunga rett i munn når en, sammen med elevene, skal lære av og diskutere en valgkampinnspurt der budskapene og debattene blir mer og mer spisset og polarisert. Det siste året har skoledebatten i stor grad handlet om avskilting og fravær. Det kan virke som om debatten om fraværsgrensa på langt nær er over, men enn så lenge er det en gitt konstant som ligger til grunn: Fraværsgrensa er innført. Var det opp til meg, ville vi skrotet fraværsgrensa så fort som mulig, men både jeg og alle andre lærere må forholde oss til at den eksisterer.
Så kommer det stadig vekk mange kreative forklaringer på hva fraværsgrensa er og innebærer, og det er viktig å rydde i en del tøv før skoleåret 2017/2018 går i gang. I fjor høst skrev jeg en tekst om dette temaet, men det er nok av nyere eksempler å ta av for å rettferdiggjøre enda en klagesang. Jeg skal ta for meg to:
1) Fraværsgrensa er i praksis 10% egenmelding
Denne overskriften er ikke mine ord, men kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen sine. Under en debatt på NRK den 8. september i fjor, presterte han å komme med følgende uttalelse:
Problemet med uttalelser som "10% egenmelding" eller "19 dager fri", er at de legitimerer skulk. Det er riktig at det ikke er krav til dokumentasjon for disse fraværstimene/-dagene, men faglærer skal ha vurderingsgrunnlag for å kunne gi elever karakter. Dette vurderingsgrunnlaget er ikke koblet opp mot fraværsgrensa - altså kan man miste karakteren sin selv om man ikke har nådd 10%-grensa. Det er derfor uhyre problematisk når man kommuniserer noe som helst i retning av at "disse timene har du til å disponere slik du vil", ettersom det ikke gir et riktig bilde av hvordan vurdering praktiseres i skolen.
Også Isaksens partikollega, Henrik Asheim, har bidratt til uklarhet rundt fraværsgrensa. På Twitter bekreftet han nylig kunnskapsministerens fremstilling av prosentgrensa i en diskusjon rundt kjøreopplæring og fravær:
Gitt at Asheims "10% til disp"-fremstilling ble tatt på alvor av elevene, kan vi ta følgende eksempel: 9% fravær i faget norsk på vg3 er 21 timer. 21 timer er VELDIG MYE FRAVÆR, og jeg har problemer med å se hvordan en elev under normale forhold ville få karaktervurdering med så mye fravær.
2) Kostnader knyttet til legebesøk er uproblematiske på grunn av egenandelstaket
Igjen er det nevnte Asheim som farer med usannheter. I Norge har vi egenandelstak på legebesøk på 2205 kroner. En legeeklæring koster ca. 200 kroner, og i tillegg til konsultasjoner ville man da unngå å komme opp i beløp som satte privatøkonomien i fare:
Problemet med Asheims uttalelse er bare at legeerklæringer ikke omfattes av egenandelsordningen, og med denne fraværsordningen trenger elever MANGE erklæringer i løpet av året. Det blir penger av sånt, noe som forklarer oppblomstringen av tjenester som skolesyk.no, der elever kan få en "konsultasjon" over nett, og betale 199 kroner via Vipps for en generisk erklæring de kan bruke som dokumentasjon overfor skolen.
Debatten om fraværsgrensa i valgkampinnspurten reduseres mest sannsynlig til posisjonene
og
Det kan være nyttig å prøve å nyansere debatten noe, slik at vi i stedet for å snakke om foreløpige fraværstall fra Udir kan diskutere de mer prinsipielle sidene ved fraværsgrensa. Her er noen forslag:
- Hvor bør ansvaret for vurdering i skolen ligge?
- Hvordan sikrer vi et rettferdig system for fraværsføring som samtidig åpner for individuelle hensyn i tilstrekkelig grad?
- Hva er læring, og hvordan skjer læring? Og HVOR skjer læring?
Det som er sikkert, og som bør kommuniseres til elevene fra et samlet skole-Norge, er at med dagens fraværssystem har du IKKE 19 dager fri, og IKKE 10% fravær "til disp" i fagene dine. Du har ansvar for å møte opp og delta aktivt i timene, og skolen har ansvar for å gi deg en god og tilpasset opplæring.
Men bekymret er jeg ikke, for disse konstruerte fraværseksemplene fra den politiske debatten har jeg ennå til gode å møte i den virkelige skolehverdagen.
